Golf antas å ha oppstått i Skottland og Nederland, og har vært spilt i flere hundre år på De britiske øyer. Golf var med på det olympiske programmet 1900 i Paris og 1904 i St. Louis. Siden har det ikke vært på det olympiske programmet før under Sommer-OL 2016. En mulig grunn til den lange utestengelsen finner en i skille mellom profesjonelle og amatører i denne sporten.
Golf for amatører og profesjonelle
I sporten golf er skillet mellom amatører og profesjonelle spillere svært viktig. Skillet praktiseres svært strengt. Amatører kan ikke spille for penger, og hvis de tar imot pengepremie i en turnering vil de miste sin amatørstatus permanent og bli utestengt fra alle amatørturneringer. Profesjonelle spillere kan ikke delta i amatørturneringer. Det er dessuten nesten umulig for en profesjonell spiller å få tilbake status som amatør.
Skillet mellom amatørspillere og profesjonelle spillere har historiske røtter og kommer fra den tiden hvor det var stor forskjell på sosiale klasser. Overklassen kunne drive spill og sport utelukkende for fornøyelsens skyld, mens andre var avhengig av å tjene penger på det de drev med i fritiden. I Storbritannia på 1700- og 1800-tallet ble golf spilt av sosieteten for fornøyelse og rekreasjon.
De første som tjente penger på golf
Det var nesten utenkelig at en adelig skulle være avhengig av å tjene penger på sitt spill. De første profesjonelle golfspillerne var derfor menn fra arbeiderklassen som hadde golf som levevei, enten ved å være caddie, greenkeeper eller køllemaker, eller ved å spille i utfordringsturneringer.
De første amerikanske golfklubbene importerte sine golfinstruktører fra Storbritannia. Det var ikke mulig å tjene til livets opphold kun som turneringsspiller før et stykke inn på 1900-tallet.
Det store flertallet av profesjonelle golfspillere tjener til livets opphold ved å tilby instruksjonstimer, holde kurs, drive golfklubber og -baner og behandle golfutstyr. Slike golfspillere kalles gjerne golf-pro eller bare pro.
En pro som er ansatt ved en golfklubb kalles klubbpro; hvis det er flere ansatte kan én være head pro og de andre assisterende pro. De fleste av disse spillerne vil delta i noen turneringer hvert år mot sine kolleger, og iblant kan de også kvalifisere seg til å delta i prestisjetunge konkurranser for turneringsspillere.
Turneringsgolfere, som får inntekt fra premiepenger og sponsoravtaler, er en liten elite innen yrket. De beste golfspillerne kan imidlertid tjener mange millioner kroner. Tiger Woods var ifølge Forbes Magazine verdens best betalte idrettsutøver i 2004, med sponsorinntekter rundt 80 millioner dollar, noe som ville tilsvare mer enn en halv milliard norske kroner. For de mindre heldige kan turneringsgolf være et risikabelt yrke.
Dagens golf er millionindustri
Det er som regel dyrt å delta i golfturneringer, og etter at kostnadene er medregnet kan mindre kjente golfspillere uten fast inntekt fra sponsorer gå med store tap i dårlige år.
Den profesjonelle golfsporten er organisert i et antall regionale turnéer, også kalt tours, Hver tour har «medlemmer» som har rett til å spille i så mange turneringer de måtte ønske. Det er ulike måter enn golfspiller kan bli medlem av en ledende tour. Ofte arrangeres det egne inngangsturnering, vanligvis kalt en kvalifiseringsskole.
Et alternativ er å oppnå et bestemt resultat i en av tourens turneringer ved å delta som invitert spiller; eller noe som er svært sjeldent ved å oppnå gode resultater på andre tourer. Medlemskap på noen mindre kjente tourer er åpent for alle registrerte profesjonelle golfspillere som betaler inngangspenger.
Det er enorme forskjeller i de økonomiske belønningene på de forskjellige golf-tourene, slik at spillere på en av de mindre kjente tourene alltid streber etter å rykke opp på neste nivå. PGA-touren, som er det høyeste sjiktet i USA, utlover nesten hundre ganger mer premiepenger hver sesong enn en tour på det tredje nivå.